WorldARC - vår utvidede familie

En av hovedgrunnene til å delta på WorldARC er det sosiale livet vi har sammen med de andre deltakerne mens vi seiler og når vi er i land. Vi er en stor, utvidet familie! Den andre hovedgrunnen er sikkerhetsaspektet når vi tidvis seiler ukesvis over åpent hav og at vi hjelper hverandre med både stort og smått, akkurat som en skikkelig familie!

Ingen ARC - ingen halvjordomseiling for oss

Det er dyrt å delta på både ARC seilasene ARC+ og World ARC som vi har gjort. ARC+ Atlantic Rally for Cruisers er turregatta over Atlanterhavet fra Las Palmas på Grand Canaria via Cape Verde utenfor Senegal til St. Lucia i Karibia, mens den mer vanlige ARC-seilasen går direkte. World ARC starter på St. Lucia i Karibia og er tilbake samme sted etter 15 måneder. Regattaen besøker mange spennende øyer mens den krysser Stillehavet. Etter halvveis løp ender regattaen opp i Australia der vi hopper av sammen med halve flåten. Senere går seilasen nord for Australia, sør for Sør-Afrika og opp langs med Latin-Amerika forbi Brasil tilbake til St. Lucia i Karibia.

Den dyre medlemskontigenten til tross, ARC-administrasjonens hjelp og stramme reiseplan har rett og slett vært avgjørende for oss for at vi har våget å seile halve jorda rundt på dette året. Uten dem hadde vi garantert blitt forsinket og måtte ha stoppet seilasen langt nærmere Norge. Som andre seilere har oppdaget er det ikke enkelt å stoppe hvor som helst, hverken med hensyn til seilbåten eller hjemreisen for seilere ombord. Med andre ord, ingen ARC - ingen halvjordomseiling for oss.

Gulskjortene the yellow shirts er som en samlende mor og godt forberedt reiseleder for oss alle. De sparer oss seilere for mye frustrasjon, tid og krefter ved at de ordner med slitsomme og kronglete inn- og utsjekking hos de lokale toll- og immigrasjonsmyndighetene. Det gir oss seilere en stor sikkerhet at gulskjortene hjelper oss og svarer villig vekk på praktiske og administrative spørsmål av alle slag. Spørsmål kommer gjerne når vi møtes på den populære Happy Hour hver kveld på restauranten gulskjortene etablerer som «kontor» på hvert sted vi samles. Over en øl, fargerik drink eller to diskuterer seilere også seg i mellom båtrelaterte ting, livet om bord og turistmål.

Været - et evig tema ikke bare for nordmenn

Gulskjortene arrangerer også seminarer i forkant av neste seiletappe om relevante forhold som kultur og severdigheter i land. Noe som selvfølgelig diskuteres enda mer flittig i forkant, underveis og i etterkant av endt seilas er vær og vind. Været er et evig tema, ikke bare for nordmenn! Under seilasen sender gulskjortene daglig ut værmelding for ulike soner slik at alle skal kunne være forberedt på det som måtte komme og ta valg ut fra det.

Tintomara er en rask båt med et langsomt mannskap!

Det å tolke værkartene riktig er komplisert og har store konsekvenser. Derfor bestemte vi oss tidlig for og har vært fornøyde med å betale World Arcs foredragsholder Chris Tibbs som selv er en erfaren og kjent seiler og meteorolog om å rute oss over Stillehavet. Vi har vært mer lykkelige for å ha ham å støtte oss til.

Tibbs tolket fortløpende værkartene over vår posisjon, vår fart og vårt mål for oss og vurderte ut fra det hvilken rute som ville passe oss best. I tillegg til vær og vind la han sammen med oss inn båtens potensiale og mannskapets kompetanse og mulighet og ikke minst våre prioriteringer i anbefaling om rutevalg. Behovet for sikker og enkel nattseilas for den av oss som var på nattevakt var for oss viktigere enn for de fleste andre båtene med flere voksne ombord. For når Anders hadde unnagjort sin kveldsvakt ble nattevaktene delt mellom oss to voksne og behovet for søvn var stort for å kunne drive blant annet skole på dagtid i tillegg til alt annet. Vi kan godt legge til en stor dose latskap og manglende konkurranseinstinkt også så ga prioriteringen seg selv: Tintomara er en rask båt med et langsomt mannskap!

VHF og SSB - for sikkerheten og sosialt liv underveis

Når vi er i land eller nære andre båter underveis (20-40 nm) kommuniserer vi på VHFen. Når flåten er samlet ved land er det også der gulskjortene gir daglig informasjon om hva som skjer, hvor og når. Det er her båtene kaller hverandre opp, diskuterer problemer og avtaler nærmere å møtes. Det er veldig praktisk at også barna har lært seg å bruke VHFen siden vi bruker den til å kalle hverandre opp for henting med jolla når noen er i land og andre er i båten.

Et annnet sosial møtested er radionettene på SSB. Et radionett er når flere båter møtes på en frekvens/kanal til et gitt tidspunkt. Der kan de snakke sammen, dele historier, spørre om råd, dele oppskrifter på mat osv. På WorldARC har vi i tre radionett. Morgennettet er det mest formelle, der vi oppgir status med posisjon, vindstyrke, hvor mange timer vi har kjørt med motor osv. På ettermiddagen har vi et mer uformelt nett der vi deler fiskehistorier, dagens høydepunkt og ikke minst kan vi ta opp og få hjelp på tekniske ting. I tillegg var jeg med på å lage og drifte et tredje nett for kvinnene i flåten som var i bruk fra Galapagos til Marques i Franske Polynesia. Det var daglige franskundervisning og diskusjoner om ulike problemstillinger som ikke ble tatt opp i de to andre nettene. Dette nettet var resultatet av the ladies' lunch på Galapagos og endte med the ladies' coffee på Nuku Hiva i Marques.

Rendez-vous, middager og hjelp

Gulskjortenes innsats med happy hour og deres organisering av gjenforeninger på rendez-vous med gode middager og lokale danseoppvisninger er også et viktig sosialt lim for flåten. Vi har sett mange fantastiske danseoppvisninger som vi ellers veldig vanskelig kunne ha fått til på den korte tiden vi har hatt i land hvert sted. Vi har fått smake på lokale delikatesser og har blitt ønsket velkommen av ledere på de ulike stedene.

Det utvikler seg et godt sosialt nettverk med måltider, bursdagsfeiringer og turer. Som resultat hjelper alle til med det de kan, enten det er med utstyr, råd eller praktisk hjelp. Vi er virkelig en utvidet familie. Markus har fått ord på seg for å være en utstyrs- og båtnerd, noe de fleste som kjenner ham godt sikkert kan forestille seg. Det er mange som har tatt turen innom Tintomara for en diskusjon eller hjelp, og vi har selvfølgelig spurt andre til råds også.

Prisutdeling, moro eller juks og fanteri?

I tillegg til gjenforeninger arrangerte gulskjortene også prisutdeling prizegiving med utdeling av priser av ulikt slag. Imidlertid er det et stort spørsmål om prisene egentlig er for å utkåre vinnere eller for moro skyld. Det synes som om en del henger seg opp i å vinne prisen som raskeste båt i sin klasse. Båtene blir ranket etter type, størrelse og forventet seileregenskaper. Rankingen kan definitivt diskuteres, og det gjøres heftig. Utdeling av disse prisene blir da også kritisert, både av seilere i flåten og av andre seilere som ikke er med på WorldARC. Vår holdning er at dette ikke er regatta i tradisjonell forstand, men en langturseilas der vi i beste fall konkurrerer mot oss selv.

Tintomara fikk en hederspris spontant oppnevnt av andre seilbåter The soul of the WorldArc has left the fleet

Skuffelsen blir ikke mindre av at en del seilere driver med juks og fanteri, enten de jukser med antall timer de har brukt motor eller de påstår de har passert mål tidligere enn de beviselig har gjort det. I følge en norsk seiler som tidligere har deltatt to ganger på ARCen har denne trenden blitt tydeligere med årene.

Det er mange som mener det er behov for et annet fokus både hos ARC og hos seilerne. Gulskjortene har da også oppfordret og tatt initiativ til andre priser som f.eks. egen dansepris til den yngste deltakeren i flåten. Noen båter tok initiativet til og opprettet spontant en egen hederspris til oss der det var hilsen fra alle seilbåtene. Det var en stor ære å få Tintomaras hederspris med teksten The soul of the WorldArc has left the fleet