Overgang til det normale liv

Etter noen dager i Coffs Harbour seilte vi ned til Newcastle, der båten skal bli liggende. Vi rakk en liten rundtur med bil før vi flyttet inn i et hus i Sydney.

Etterlate båten

Tintomara skal holde hus i Newcastle til hun sendes hjem med skip til Europa. Der gikk det en uke med til nedpakking av båt, ordne alle praktiske ting med marinaen og en som kan holde øye med henne mens vi er i Norge. I tillegg rakk vi en tur på noen dager til baksiden av "The Blue Mountains".

Da båten i realiteten ikke er hjemme før neste sesong valgte vi å sende en god del utstyr hjem separat. Først og fremst dykkeutstyr og ting vi ikke trenger til vanlig seiling hjemme. Det planlegger vi å selge til andre langturseilere.

Det faktum at båten blir liggende her nede føles ikke helt greit, men vi har ikke noe valg. Første skip til Europa, som tar båter med riggen opp, går ikke før i mars 2019. Havnen er heldigvis veldig bra og skjermet og det at de lokale gutta ser etter båten er jo en lettelse.

Liten rundtur

Fra Newcastle brukte tok vi en liten rundtur med bil. Vi kjørte i realiteten rundt "The Blue Mountains" og så på små byer og litt av de områdene som ikke er så veldig turistifiserte. Flere av byene minner om moderniserte westernbyer, der hestene er byttet ut med biler. Masse folk i cowboyhatter, utrolig brede gater og hus som ser ut som de gjorde i de gode gamle dagene.

Det faktum at det er vinter her nede har vi følt på kroppen. Det var is på rutene om morgenen og ingen har kommet på å isolere husene. Har ikke frosset så mye siden vi drev med vintertelting i indre Troms. Om hotellet var gammelt eller nytt spilte ikke så stor rolle, vi sov med ullunderdtøy og sokker.

Leie hus

Vi har leid et hus i nærheten av Bondi Junction, like ved en park og i gangavstand fra kjøpesenter, kino, gode små butikker, offentlig kommunikasjon og alt annet som er kjekt. Vi er nede i sentrum på få minutter.

Huset er så stort at vi har kunnet ha noen av våre best venner boende her med sine barn i helgene. De er norsk/australske og bor på andre siden av Sydney. Det har både vi og våre unger satt stor pris på.

Bridge climb

En av tingene vi hadde blitt anbefalt av andre å få til var det som heter the Bridge Climb. Det er en tur opp på toppen av the Sydney Harbour Bridge, en tur som ikke er for dem med aller størst høydeskrekk. Både Edele og jeg sliter litt med høyder, men vi gjennomførte med stil!

Vi hadde fått billetter til solnedgangsturen og det var magisk! Virkelig noe vi kommer til å huske lenge.

Dog-lovers show

Et par turer i flere av de fine parkene de har her i byen har det også blitt tid til. En dag leide vi "sykkelbiler" og tråkket et par runder. Gøy og anstrengende. Ungene lot det gå litt mye konkurranse i det hele og vi voksne tråkkere var ikke vonde å be.

Sist helg var det for oss en litt uvanlig utstilling. Det var med og for hunder, men ikke et vanlig hundeshow. Det var mer et sted der alle som liker hund kunne gå å se på utstyr, fôr, hundefotografer, finne feriesteder som aksepterte hunder og en del demonstrasjoner av hunder som jobbet med sauer o.l. Det var ikke en utstilling der hunder ble vist frem i tradisjonell forstand, men mange raseklubber var der og viste 2-5 hunder for publikum.

Ungene fikk ansiktsmaling, kunne se på høydehoppkonkuranse, hunder som hoppet så langt de kunne i vann osv.

Opera

Sydney er mest kjent for sitt operahus. Det er et utrolig fascinerende bygg med en spennende historie, i tillegg til at det er enda vakrere på nært hold enn hva man ser i filmer og på TV.

Vi voksne fikk denne gangen sett Aida og så for 8 år siden Carmen på en av de mindre scenene. Begge gangen storkoste vi oss!

Et par dager etter tok vi en omvisning med ungene i og rundt bygget. Anbefales virkelig!

Vi har nå kun få dager igjen her i flotte Austrlia før vi setter oss på flyet hjem til Oslo. Det skal bli godt, men også rart å komme tilbake til hverdagen. Uansett blir det bra å se alle dere igjen!!!