Vi besøkte en botanisk hage på øya Martinique samme dag vi besøkte piratslottet jeg skrev om sist. Hagen ligger ganske høyt oppe i fjellene midt inne i regnskogen. Pappa, mamma og jeg i magen på mamma) var tilbake igjen i denne parken etter 16 år. Mamma forteller at parken har blitt mye større og mer omfattende, selv om noen deler er som før, som blant annet den store dammen med broen.
Høydeskrekk, hengebroer og plattformer
Det var mammas valg at vi skulle besøke parken igjen, fordi hun likte seg så godt der sist. Men det var mitt valg at jeg ble med resten av familien min opp under trekronene. Hva var det som fikk meg til å bli med?
Hengebroer svevde 10-20 meter oppe i lufta, mellom plattformer bygd rundt tykke trestammer. Hengebroene var snekret sammen av gamle planker, sikret med trådnetting under og på siden. De svingte fra side til side og opp og ned når to personer av gangen fikk bevege seg rolig ut på dem.
Hengebroene så for meg veldig usikre ut under ifra, og desto mer ustabile der oppe fra. Hvorfor skulle jeg gå over dem, når jeg i ro og fred kunne tusle samme distanse på trygge, asfalterte gangstier?
Jeg fikk valget, og nektet å gå hengebroene. Jeg hadde gondolopplevelsen fra regnskogen på St.Lucia friskt i minnet. Vi var da (tidvis) 40 meter(?) oppe mellom tretoppene med veldig luftig utsikt helt til Atlanterhavet. Det var bare en ukes tid siden, og det var evig utfordrende nok høydeopplevelse for meg.
Treklemming får en ny betydning
Den ene etter den andre i familien klatret opp stigen til hengebroene, og bare jeg og mamma sto igjen. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg klatret altså opp etter pappa. Når hengebroen kunne holde ham, kunne den vel holde mamma og meg også!
Når pappa kan, kan vel jeg også!
Pappa sier at vi ikke skal gå i takt, selv om det er det vi gjør i korpset. Hvis man marsjerer i takt vil hengebroen svinge mer og tåle mindre vekt, så derfor går til og med soldater i utakt når de går over hengebroer.
Det gjorde godt med treklemming da jeg kom til en ny plattform. Kanskje jeg nå forstår hvorfor treklemming blant noen har blitt en ny trend?
Moro med planter og trær
Anders synes også det er morsomt å klemme ulike trestammer. Det er som dere kan se ikke alltid så lurt. Ikke skjønner jeg helt hvorfor han syntes de røde fredsliljene var så morsomme. Men det å gjemme seg bak trestammer er alltids populært.
Mamma synes det meste med planter er fascinerende, mens jeg synes det er ganske kjedelig. Det passer henne helt perfekt å studere form og farge i denne parken.
Livet rundt og i dammene
Jeg var ikke den eneste som utfordret meg selv den dagen. Aksel er heller skeptisk til insekter som plutselig kommer flyvende. Likevel gikk han frivillig mange ganger over broen på den største dammen for å venne seg til insektangrep. Det klarte han veldig bra.
Det var mange fine koi i de to største dammene, og nydelige vannliljer.
Kolibri
Andre syntes opplevelsen med kolibri var magisk. Dette var den største av de tre forskjellige typene kolibri som finnes på Martinique. Den minste er like liten som en øyenstikker og kalles for humlekolibri!
Takk for deres oppmerksomhet!