Galapagos, var det verdt det?

Galapagos regnes som et av de virkelig beste stedene i verden for å se ville dyr som ikke bryr seg om mennesker. Men strenge regler, mye byråkrati og liten fleksibilitet gjør at mange velger å seile forbi. Så spørsmålet blir om det er verdt det.

For tamme?

Noen hevder at dyrene på Galapagos er for tamme, men det er nok ikke tilfelle. Det har ikke vært bedrevet jakt, fangst eller fiske der på mange år så de ville dyrene bryr seg så lite om menneskenes nærvær at de oppleves som tamme.

Manglende redsel er ikke det samme som tam

Kommer man gående bortover en sti og møter på en sule som sitte der og småsover kan det oppstå en komisk men lett vanskelig situasjon. For det første får man ikke være nærmere dyrene enn 2 meter, og det er en regel man bryter hele tiden. Da de ikke er redde finner man dem over alt, som på stien. For det andre er det en regel om at man ikke skal gå utenfor stiene, så da har man tre valg for å komme seg videre. Enten vente til fuglen har bestemt seg for å ta til vingene eller spasere bort, noe som kan ta lang tid. Dernest kan man gå utenfor stien, der det er mulig. Eller man må dytte til fuglen for å få den til å gi litt plass. Jeg valgte sistnevnte, men da ble fuglen bare irritert og begynte å hakke tilbake. Til slutt fikk den nok og tok til vingene. Jeg kunne gå videre men fikk bebreidende blikk fra andre turister.

Vi synes ikke dyrene var for tamme, deres manglende redsel for oss mennesker gjør bare at vi kommer skikkelig nærme og det er helt unikt.

Ser man mange nok dyr?

Dels finner man dyr helt inne i bebyggelsen i de få små byene som finnes på øyene. Haviguaner ligge rundt om i havnene, på bryggene og langs strendene. Rokker og haier svømmer rundt jollene, under bryggene og over alt der vi ferdes i båt.

Sjøløvene er som løshunder, men lukter mye verre

Sjøløvene er tidvis plagsomt husvarme. De klatrer opp i jollene, opp på badeplatformer, noen ganger helt opp i cockpiten, legger seg på benkene i parkene og kan sperre landgangene. Redde for oss mennesker er de ikke og de kan i likhet med en hund bite, så man får bruke hodet når man skal få dem ut av jolla eller bort fra båten. Det værste er at de lukter ille og driter der de ligger.......

Rett utenfor en av havnene finner man verdens nordligste pingviner, flere haier og masse liv under vann. Det er rett og slett fullt av ville dyr, fugler, fisk, haier, rokker og masse annet over alt!

For turistifisert?

Ikke alle i WorldARC likte Galapagos like godt som vi gjorde. De var generelt sett ikke like interesserte i dyreliv som vi er og de lot seg irritere over at man måtte bruke lokale guider for å se de beste tingene. M.a.o. sto vi ikke fritt til å bevege oss rundt på øyene på egenhånd.

Jeg besøkte Galapagos i 1990 og seilte rundt med en båt som heter "Reina Silvia" i to uker. Vi var innom alle de større øyene og beveget oss nesten helt fritt. Det ga selvsagt en langt større frihetsfølelse enn i dag, men man så raskt at turistene begynte å ødelegge øyene og deres natur. Derfor har det blitt strammet veldig inn og alt er kraftig regulert. Personlig er jeg glad for den utviklingen da det er langt viktigere å beholde de unike øyene med deres dyre- og planteliv, enn at vi turister kan bevege oss over alt.

Ikke alt var bedre før

På denne reisen har jeg opplevd minst like mye som for 28 år siden, men på en litt annen måte. Vi har fått med oss mer under vann og litt mindre på landjorda. Jeg har lyst til å reise tilbake og da dra på en ren dykkertur.

De guidene vi fikk snorkle, dykke eller gå på vulkantur med var alle dyktige og hyggelige. En bra guide er ikke en hindring men en ressurs!

For strenge og mange regler?

En ting er reglene om hvor man får ferdes og hvordan man skal oppføre seg overfor de ville dyrene, en helt annen ting er de spesifike reglene for seilere.

For det første kan vi kun besøke 3 ulike havner, og de er alle sammen i forbindelse med små landsbyer. Det opplevde vi som ok. Det at vi ikke får bruke jollene, men må bruke båt-taxi trodde jeg skulle bli noe jeg irriterte meg grønn over. Etter at vi dro derfra kunne vi bare konstatere at vi hadde likt taxi'ene. De var servicemindede, billige og vi slapp å bekymre oss over jolla og tidevannet.

At vi måtte ha vår AIS på hele tiden gjorde ingen ting, da den er på uansett. At vi måtte gjennom masse papirarbeid var mer festlig enn noe annet, da World Cruising sørget for at det gikk veldig smertefritt. Unntaket er jo det problemet vi hadde med båtens registrering i NIS/NOR, men det var jo ikke myndighetene på Galapagos sin skyld.

En siste ting som skapte en del stress var rengjøring av båtens bunn. De er strenge på at det ikke skal være noe begroing av bunnene på de båtene som kommer, for å unngå introduksjon av nye arter. Hvis dykkerne som sjekker under innsjekkingen til øyene oppdager noe vil man måtte seile minst 50nm ut fra kysten, så rengjøre båten en ekstra gang, før man kommer inn igjen. Dette tar tid og det påløper ekstra gebyr.

De fleste av båtene klarte seg gjennom inspeksjonen av bunnen. Men et par var ikke like heldige. En av disse valgte å seile videre til Marquesøyene for å spare pengene, de to andre gikk ut og tok en runde i vannet for å få bort de siste restene av dyreliv, før de ble godkjent.

Selvsagt kan man mistenke at noen av reglene og alt byråkratiet er skapt for å sikre egne arbeidsplasser, men det er som det er.

Man skal også huske at av alle turister som besøker øyene er nok vi seilere de som legger igjen minst penger. Vi bor i egne båter, vi har med masse mat og drikke. Med andre ord tjener ikke øyene nok på oss til at de behøver å legge seg i selen for vår del. Andre turister er langt mer lønnsomme og enklere å administrere.

Konklusjon

Vi er ikke i tvil her på Tintomara. Galapagos var verdt alt stresset med å få orden på NIS/NOR-registreringen av båten, rengjort bunnen skikkelig før avreise fra Panama, ekstra papirarbeid og ekstra kostnader. Vi ønsker å se øyene og det fantastiske dyrelivet igjen!