Nå har vi lagt avgårde på det som etter all sannsynlighet blir vårt livs lengste strekk på havet. Men særlig stresset har vi ikke vært før denne avreisen.
Når dette legges ut på bloggen har vi nettopp tilbakelagt litt mer enn halve strekningen uten de store overraskelsene. Med lite dyreliv har det vært litt kjedelig.
Langt
At det er langt til Franske Polynesia og Marquesas er det liten tvil om. Direkte er det fra Galapagos snakk om 2950 nautisk mil, eller omtrent 5460 km. I realiteten blir det en del lengre da vi i starten seiler en ganske sørlig rute for å komme oss ned til pasatvinden. Deretter setter vi kursen mot Hiva Oa og de andre øyene i Marquesas med navn som Ua Pou, Ua Huka og ikke minst Nuku Hiva.
En annen stemning
I Las Palmas, på Gran Canary, var det en ganske hektisk stemning. Alle løp litt rundt seg selv og mange følte nok på at de ikke hadde fått gjort nok eller rukket å handle alt.
For mange var dette den første lange overseilingen de skulle gjøre og det var tydelig at det hersket en spent usikkerhet over havnen.
Seminarene som ble avholdt av WorldCruising er ment å hjelpe alle som skal gjøre sin første lengre overseiling med forberedelser, proviantering m.m. At de gjør nettopp det er det liten tvil om, men de bidro også til at mange hadde en følelse av at det var mye de ikke hadde fått gjort og at "alle andre" var bedre forberedt.
Alt var handlet
Allerede på Kap Verde hadde skuldrene senket seg merkbart. Det var rett og slett ikke like mange som så særlig anspente ut. Selvsagt hjalp det at mye av handlingen var gjort i Las Palmas og at man kun skulle toppe opp med frukt, grønt andre ferskvarer og diesel.
Langt blir kort
Seilasen fra St. Lucia til Santa Martha i Colombia tok litt under en uke, så da var det få som egentlig brydde seg så mye.
5-7 dager er da ingenting
Alle båtene hadde mer enn tilstrekkelig med hermetikk og annet til å klare helle den seilasen uten å gjøre annet enn å toppe opp med diesel.
Vind og vær har betydning
Det var flere som var litt mer nervøse for seilasen mellom Panama og Galapagos, selv om den ikke var lengre enn den til Colombia. Det som gjorde denne etappen litt mer spennende var vinden, eller potensielt mangel på sådan. Overfarten til Galapagos er beryktet for varierende og manglende vind, så flere var stresset for å ikke ha nok diesel. Vi brukte omtrent 6 døgn og i overkant av 70 timer var for motor.
Dumt å brenne alt med en gang
Man møter samme problem når man skal forlate Galapagos, lette og varierende vinder, så også her vekket det litt bekymring. Det ble mange samtaler rundt temaet om hvor mye diesel man skulle tørre å brenne med en gang for å nå frem til vind. Det er jo et langt strekk og ingen vil bruke for mange motortimer i starten, da det kan være godt å ha noe å gå på senere.
Heldigvis hadde hele flåten mer vind enn normalt helt fra starten, så noe utstrakt bruk av motor ble ikke nødvendig. Så langt har vi brukt 2 timer og 45 minutter. Noen båter har ikke brukt motor i det hele tatt, mens et par som valgte å gå vest fra starten har måtte bite i seg en del motortimer for å komme sørover på let etter vind.
Erfaringen og trivselen øker
Det er liten tvil om at erfaringen rundt lange overseilinger øker for hvert strekk vi tilbakelegger. Selvsagt varierer det mye fra båt til båt, men det er ingen som nå har høyere skuldre enn hva de hadde i starten. Og er man mer avslappet blir det lettere å nyte denne spesielle reisen, noe jeg ikke tror alle klarte fra begynnelsen.
Ikke bare glede
Med økt erfaring taper overseilingen nok noe av sin magi. Det er ikke like spennende lenger og dagene kan bli lange. Flere i flåten sier at de gleder seg til å komme i havn da de begynner å kjede seg. Vi kjenner også litt på den følelsen her ombord. Dog hjelper det at vi har barn som skal gjennom skoledager når vi seiler. Det tar mye tid og dagene blir fort til kveld så det er ikke mye tid til å kjede seg.
Vi koser oss det meste av tiden og gleder oss til alle de eksotiske øyene som skal besøkes på vei til Australia! Men det skal bli deilig å komme i havn.