Og så var Atlanteren krysset. Merkelig hvor fort man går fra rolig liv på en båt som sklir frem over havet til å bli kjempe sosial med alle de andre mannskapene.
Ungene løper fra båt til båt, bader masse og er helt utslitte når dagen er over. Vi voksne klarer nesten ikke komme oss til land eller tilbake på båten, uten å bli stående å skravle med andre seilere. Hyggelig men nesten litt farlig når man skal få ting gjort.
God søvn
Sove godt gjør man alltid på båt, men det er ikke til å komme fra at det er deilig å sove en hel natt uten å vekkes pga. seilskift, problemer med squals e.l. For oss voksne er det fint å få tilbake forpiggen som har fungert som grønnsaks- og fruktlager under overfarten. Ungene synes også det er fint at vi er ute av akterlugarene.
Fulle og bråkete båtfolk slipper vi
Heldigvis er det sjelden at man opplever tilstander som i Smögen eller Marstrand her i Vestindia. Det kan komme litt musikk fra barene i land, men sjelden etter midnatt. Båtfolket oppfører seg bra og det er så og si aldri bråk på bryggene.
Mottagelsen
Vi kom i havn rett før midnatt, fredag 1. desember. Da hadde vi vært under veis i litt over 16 døgn.
Det er stilig å seile inn i Rodney Bay for målgang etter mange døgn på havet. Sist vi seilte over var vi på egen hånd og det var ingen som ventet oss eller ønsket oss velkommen.
Vi var ventet
Denne gangen ble vi først tatt i mot over VHF, sammen med en liten salutt. Når vi kom inn i Rodney Bay ble vi mottatt av andre ARC+'ere, representanter for arrangørene World Cruising, i tillegg til en som overrakte en liten velkomstgave fra St. Lucia. Denne besto av en rum-punsj til de voksne, ferskpresset juice til ungene og en fruktkurv med en flaske rum i midten.
Flere ARC+'ere kom og slo av en liten prat. Vi følte oss skikkelig velkomne!
Landluksus
Det å kunne gå på restaurant er veldig deilig etter en krysning. Man må passe seg slik at det ikke blir for mange besøk da det går kraftig ut over lommeboken. Prisene rundt Rodney Bay er ikke mye billigere enn hjemme.
Vi forsøker å unngå restauranter og de dagene vi ikke er "flinke" er vi nøye med at det er lunch eller middag ikke både og. Men når sant skal sies blir det vel en av delene to av tre dager.
Ungene fant fort ut at de kunne bade i bassenget i havna og der ble de i timesvis. I tillegg er det mulig å dra på ulike utflukter rundt om på St. Lucia.
Fæst
Onsdag 6. desember ble det stor fæst for alle ARC+'erne som hadde kommet i havn. Det var fortsatt to båter til havs når vi andre koste oss, men de kom inn neste morgen og var i godt humør.
Festen ble avholdt i en stor park, med premieutdeling, flotte lokale dansere, flammeslukere og annen moro.
Som seg hør og bør ble de voksne servert rum-punsj og ungene fikk det samme, minus rum. Det ble hyggelig premieutdeling der de tre beste i hver klasse fikk en oppmerksomhet, i tillegg til at det ble delt ut en haug med andre mer eller mindre rare premier.
Må innrømme at vi jeg hadde et lite håp om å vinne peneste båt, men utrolig nok gikk den til en strøken Oyster.
Forstå det den som kan....
Vi hadde deltatt som en av flere net-controlere. Det vil si at vi med noen dagers mellomrom var ansvarlig for å ta i mot rapporter fra andre båter med SSB-radio ombord, i tillegg til å være ordstyrer under den mer uformelle radiotrafikken etter rapporteringen. Alle båtene som hadde deltatt som net-controlere fikk en flaske lokal rum hver.
I tillegg fikk alle ungene som hadde seilt hvert sitt diplom og stor applaus.
En bra fest og flott mottagelse på St. Lucia!