Vi nærmer oss St. Lucia. Slik vinden er nå ser det ut til at vi kommer frem fredag 1. desember, etter 16 dager i sjøen. Vi ligger ganske midt i mølja og de første båtene har så vidt kommet frem nå, mens de siste kanskje ikke kommer før premieutdelingen 6. desember.
Lite vind
Overseilingen har vært preget av lite vind. Mer en halve tiden har ikke vinden vært over 10 knop, hvilket ikke er så mye når man seiler lens mesteparten av tiden. Det betyr at mange har slitt med lav hastighet og følgelig at overseilingen har tatt lang tid.
Sakte men sikkert
Nå er det slik at alle har proviantert for at det kan ta lang tid. Alt etter hvilken båt man har vet man sånn omtrentlig hvor lang tid overseilingen bør ta under normale forhold. Så legger man på 50% som sikkerhetsmargin ved innkjøp av mat og andre fornødenheter. Vi regnet med 14 dager, men har med for 21. I tillegg har vi rene nødrasjoner for ytterligere 5 dager.
Flere har brukt en del motor, men det er jo ingen som har nok diesel til å gå i døgn etter døgn. Vi har stort sett satt i gang motoren noen timer når farten har falt til under 3 knop.
Blir litt sløv av lite vind
Om man har valgt å seile langt sør eller holde seg i nord på rhumb-line, har hatt noe men ikke stor betydning. Vi har vært litt midt på.
Unnavindsseil
Særlig de som ikke har hatt med lettere unnavindsseil har blitt straffet. Vi har med både en genaker på rull, som vi bruker på slør, i tillegg til Parasailor. Parasailor er egentlig en spinnaker spesiallaget for turseiling. Den har en stor spalte midt på, som strekker seg i full bredde. I denne spalten er det montert en vinge som minner om en vanlig paraglaider. Hensikten med en slik åpning midt i seilet, er at eventuelle kraftige vindkast skal ventileres ut den veien, før seilet blir skadet. Vingen på sin side hjelper til med å gi seilet stabilitet og et løft i lite vind.
Vi kan ikke si annet enn at vi elsker vår Parasailor!
Parasailor'en står bedre enn vanlige spinnakere så vi pleier å heise den på morgenen og så henger den der til det mørkner. Da bytter vi med storseil og spridd genua. Vi foretrekker å seile med vanlige hvite seil om natten da det gjør reving lettere, om været skulle kreve det.
Musikk på eteren
Sammen med "SY Oda" har vi hatt litt konserter for hverandre. På Oda har man øvd inn "You are my sunshine" på ukulele og vokal, som de spilte for oss via SSB'en (kortbølge radio). Vi kunne ikke være dårligere så Edele og Anders øvde inn den samme men da på fløyte og baryton. Mor bidro med vokal. Tintomara har hatt to konserter for Oda de siste dagene.
Føljetong
En av de andre barnebåtene, "Charm", tok initiativet til at vi sammen skriver en historie på engelsk. Der bidrar alle båtene med et kapittel når det er deres tur. Målet er et kapittel om dagen, noe vi nesten har klart. Det har blitt en sprø historie!
Harry Potter kan ta seg en bolle
Vi skal skrive vårt andre kapittel i morgen. Svært god engelsk-trening.
Fiskeulykke og lykke
Vi har så langt hatt ganske bra fiskelykke over Biscaya og ned til Las Palmas. Men fra Las Palmas til Mindelo (Cape Verde) ble det ingen ting.
Dorade er kåret til beste matfisken her ombord!
På denne etappen, fra Mindelo til St. Lucia, har vi igjen begynt å få fisk. Men de siste dagene ble særlig ungene frustrerte. Først fikk vi en flott dorado på kroken, som Cathrine fikk sveivet helt inn. I det jeg skulle sette kleppen i den røk lina like over kroken. Ikke gøy å tenke på at en dorado svømmer rundt med piercing fra oss.
Dorge dorado i 7 knopp er topp!
Dagen etter fikk vi en ny dorado på kroken. Den hadde vi 5 meter bak båten da den med et desperat hopp klarte å komme seg løs fra kroken.
Gleden ble derfor stor da vi noen timer senere fikk enda en dorado, som vi heldigvis fikk ombord. Middagen var reddet!!
Vakkert på havet
Det er utrolig vakkert på havet. Særlig soloppgangene og solnedgangene kan ta pusten fra en. Det har blitt mange bilder og noen er verdt å vise. Når vi får bedre nettilgang skal vi legge ut massevis.
Besøk og plan for Vestindia
Vi får mormor og morfar på besøk i starten av desember, og det er noe vi alle ser frem i mot. Synes det er sporty av dem å reie over til oss og bo sammen med 5 villmenn på en liten båt.
Planen er å seile sammen med dem fra Martinique til Antigua og tilbake igjen. Vi kom oss ikke til Antigua sist, så det gleder vi oss til. Så mye mer enn det har vi ikke planlagt for deres besøk. Vi tar det som det kommer.
I jula ser det ut til at vi slår følge med en del av de skandinaviske båtene ned til Grenada. Det skal bli veldig hyggelig.
Nyttår blir mest sannsynlig til at vi feirer på St. Lucia. Vi skal seile avgårde fra Rodney Bay Marina med World ARC, den 6. januar.
Gleder oss til å komme frem
Selv om vi har det veldig bra her på Tintomara og dagene går fort, så er det ikke til å komme fra at vi gleder oss til å komme i land. Ungene fantaserer om iskrem, far gleder seg til øl og mor til å gå tur.
Det skal heller ikke bli så ille å få sovet fulle netter i egen seng, og da helst til ankers.