Da har vi tilbakelagt mer enn 522 nautiske av totalt 2090. Det har vi gjort på rett over 4 døgn, noe som ikke er alt for raskt, men ei heller så sakte at man blir gal.
Nå når jeg skriver dette er det 1456 nautiske igjen til mål og med den farten vi gjør nå betyr det at det er er ca. 11-12 dager igjen.
Dette er det første reisebrevet vi legger ut via satellitt
Når vi legger ut via satellitt blir det færre bilder og bildene er mindre. Når vi kommer frem vil det bli et nytt reisebrev der vi har mange flere og større bilder.
Fødselsdag
Fruen hadde bursdag i går. Hun ble feiret med nybakte scones til frokost og sjokoladekake etter middagen. I tillegg tok vi voksen en liten øl hver til maten. Normalt sett rører vi ikke alkohol når vi er ute på havet, men i går gjorde vi et lite unntak.
Som den mannen jeg er hadde jeg selvsagt glemt at det var bursdag før vi la fra kai, og følgelig ble det dårlig med presanger. Litt å ta igjen der når vi kommer i havn.
Nattevaktene
Dette reisebrevet skriver jeg under en helt klar himmel full av stjerner som titter ned på vår lille båt her ute på det store havet. Klokka er nå 04 lokal tid, mandag 20. november.
Alenetid er veldig deilig på en liten båt!
Nattevaktene er deilige. Da har man alenetid og mulighet til å gjøre det vi ikke får gjort ellers. Det er ikke til å komme fra at dagene forsvinner her som hjemme. Det er fullt program fra morgen til kveld. Skolegang, lage mat, rydding og rengjøring, holde båten i orden og å delta på radionettet. Alt sammen tar tid og plutselig er nok en dag over. Skal vi voksne ha litt tid til å gjøre det vi vil er nattevaktene stedet der det skjer.
Det hender selvsagt at man er veldig trøtt på vakt, og da småsover vi litt. Bruker alarm hvert kvarter som gjør at man må stikke opp hodet for å sjekke at alt er OK med båten og om det er trafikk rundt oss.
Andre ganger, som nå, kan man skrive på e-poster, nye blogginnlegg eller gå gjennom bilder. Nattevaktene er rett og slett bra.
Anders digger nattevaktene
Anders er med å tar sin del, ofte får han en time eller to på kvelden, før vi voksne tar selve natta. I disse dager benytter han vaktene til å se gjennom alle James Bond-filmene, i den rekkefølgen de ble laget. Han er i ferd med å bevege seg over på 70-tallet, og har så langt kunnet konstatere at film før og nå ikke er det samme. Det hender vi hører latter når han ser noe som er ekstremt "amatørmessig" gjort på filmen i forhold til hvordan ting gjøres nå.
Ellers deles natten inn i 2 bolker på 5 timer hver. Det er nok litt lengre vakter enn mange andre har, men vi synes det er bra å ikke bryte opp søvnen for mye. Hvem som starter med vakt varierer. Det bestemmer vi etter dagsformen. I tillegg sover ofte den som ska starte en time eller to på kvelden, mens den andre får avsluttet dagen for ungene. Så tar den andre morgenstellet.
Vi og de andre deltagere
Før vi startet på denne andre delen av ARC+, som går fra Mindelo på Cape Verde til Rodney Bay på St. Lucia, trodde jeg ikke at det skulle bety så mye å ha andre båter i samme område som vi seiler. Nå har jeg nok skiftet mening. For det første er det ikke til å komme bort fra at det er en sikkerhet i å ha andre båter i nærområdet om noe skulle skje. Videre er det ganske artig å møte de andre underveis.
Noen går lengre sør, i frykt for lite vind
Mens jeg skriver dette har vi vi nettopp krysset rett bak to katamaraner, som vi sist så for to dager siden. Da gikk de litt lenger nord enn oss, og nå er vi på vei sørover og treffer dem på en litt mer nordlig kurs enn oss. Det betyr at vi har passert hverandre en gang i mellomtiden og de har kommet sør for oss.
Alle båtene har AIS-transpondere, et system som gjør at man både kan sende og motta egen og andres posisjon, kurs, fart, navn på båten, lengde, bredde og MMSI-nummer (et unikt ID-nummer for hver båt). Nå har ikke disse AIS-senderne nødvendigvis verdens beste rekkevidde, men mer enn god nok til at man finner ut hvilke båter det er som befinner seg i nærheten.
For to netter siden hadde vi 4-5 båter på skjermen (via AIS) men vi så åtte. Med andre ord synes gode lanterner på lengre avstand enn hva mange av disse litt enklere og svakere AIS'ene sender.
I går natt hadde vi to båter "på besøk" i løpet av vaktene. Nå har vi som sagt to katamaraner rett foran oss. Den nærmeste passerte vi kun 1,4 nautiske bak. Det vil si at vi kun var litt over 2.000 meter unna hverandre. Ikke kollisjonsfare
men på et stort hav er det ganske nære.
Strekk i feltet
Etter som dagene går vil vi nok se færre båter. Det er ganske stor fartsforskjell på båtene så det blir naturlig strekk i feltet. Noen av flerskrogsbåtene er skikkelig raske og har sklidd godt avgårde selv i denne lette vinden. I tillegg er noen mer engstlige enn andre for et belte med mindre vind som ligger nord for oss. I noen prognoser vil det bevege seg sørover og derfor har mange av båtene stukket sørover, til tross for at det er en omvei. Vi er ikke så redd for dette så vi har kun trukket litt sørover. Hvem som gjorde rett vet vi om noen dager.
Tintomara ar ingen sinke, men hun er ei heller noen racer
Tintomara lider av at huner tungt lastet, da skal det litt mer til for å slippe vannet. Med så lite vind som vi har hatt siden start vil vi ikke gjøre så mye annet enn å skli frem. Veldig behagelig men det stort sett mellom 5 og 7 knop, men har sett både 4 og 8. Slik det er nå har vi svak men stabil passatvind som ligger på 8-13 knop. Både værmeldingen fra WorldCruising, som arrangerer ARC/ARC+, og rapportene fra Frivind, som vi bruker i tillegg, sier at vi kommer til å ha rolige forhold frem til fredag. Etter det håper man på at det skal bli noe mer. Tintomara er en unnavindsbåt, men hun viser sin aller beste side hvis det blåser litt, så vi krysser fingrene for en frisk avslutning.
Værmeldinger
Som sagt sender arrangørene ut værmeldinger. Det gjør de daglig. Dessverre har ikke disse vært så veldig bra. De har spådd riktig vindretning men stort sett meldt om mye mer vind en hva noen av båten har kunnet registrere.
Vi har vært så heldige å få ekstrahjelp av Frivind, som vi har brukt før. Da får vi værmeldinger som tar utgangspunkt i vår båt, vårt mannskap og ikke minst hvor vi er til en hver tid er. Vi får da et generelt bilde av værsituasjonen, en mer spesifikt beskrivelse av været nå og ut 48 timer og sist men ikke minst et råd i forhold til hvor vi bør seile for å komme fortest og tryggest mulig frem til mål.
Fiskelykke
Fiskelykken har igjen snudd, så de to siste dagene har det blitt fangst på kroken. Vi har fått både wahoo, en makrellfisk som ligner på barracuda, og en annen sak som minnet om en kryssing mellom dorado og tunfisk. Begge smakte utmerket!
Matlaging
Vi baker som kjent brød, basert på to ulike surdeigskulturer. Vi har også begynt vår egen yoghurt produksjon. Veldig gøy og smakfullt.
Kjølt frukt er ikke holdbar
Dessverre har litt mer frukt og grønt blitt ødelagt enn hva vi hadde sett for oss. Noe av årsaken er at leverandøren har solgt oss ting som har vært nedkjølt og da holder det ikke når det kommer ut i varmen igjen. Selv sagt lovte vedkommende at ingenting hadde vært kjølt, men et par av kassene var kalde når vi mottok dem.
Ellers klarte Aksel å kaste ALLE appelsinene over bord da de skulle gås gjennom for å se om noen var blitt dårlige. Han fikk ikke med seg at vi måtte sjekke først og trodde han gjorde en innsats når han hadde det artig med å hive en og en over bord.
Trøbbel
Det er ikke til å komme unna at mange av båtene har hatt litt trøbbel underveis. Vi hadde jo en tøff start på forrige etappe, men denne gangen har det gått veldig greit. Det eneste vi har måttet ta tak i var et spinnakerskjøte som var blitt litt slitt der det går gjennom spinnakerbommen.
Noen watermakere er ikke bra!
Ellers har flere av de norske båtene hatt store problemer med sine watermakere. De har mer eller mindre sluttet å fungere og generelt vært til stor frustrasjon. Disse er av samme merke som vi hadde tidligere, Schencker. Vår sluttet også å fungere og til tross for mange forsøk på å få den i orden måtte vi til slutt gi opp. Egentlig var den saken advokatmat, men noen ganger gidder man ikke. Vi ga den bort til noen unge seilere. Om de klarte å få liv i den vet jeg ikke. I dag har vi en Dessalator Duo 100 som fungerer utrolig bra!
En av de norske båtene har også mistet sitt aggregat, så nå har de hverken strøm og eller watermaker. De må dermed spare på begge deler og får nok en litt annerledes krysning enn hva de hadde sett for seg.
Total power-failure!
Flere av båtene har mistet fall, da de har blitt slitt av i overgangen til mast. Andre har sprengt spinnakere, noe jeg synes er godt gjort i den svake vinden vi har. Atter andre har fått tau i propellen og noen har trøbbel med autopilotene. En båt har mistet all strøm og er nå uten alt som ikke går på vanlige løse batterier, men de fortsetter selvsagt og stemningen er etter sigende på topp.
Så langt har ingen behøvd hjelpe fra andre, så vi krysser fingrene for at det fortsetter uten de alt for dramatiske hendelsene.
Radionett
Hver dag er vi på lufta sammen med mange av de andre båtene som har SSB/HF-radio. Da utveksler vi posisjoner, informasjon om vind og hvor mye motor vi har brukt. I tillegg blir det tid til litt uformell samtale om alt fra fisking til råd om hvordan løse ulike problemer.