Cork - A Coruña

Ikke alle reiser går helt etter planen, ofte blir de til underveis.

Cork - Azorene, det var planen

Vi hadde planlagt å seile fra Cork til Azorene. Det er ikke den vanligst ruta da man normalt sett må ganske langt sør før man får en vindretning som er gunstig ut til Azorene, men det er selvsagt mulig. Vi hadde håpet på litt flaks og det kunne se bra ut når vi skulle ha startet fra Cork.

Det første som ikke gikk helt etter planen var avreise dagen. Først drøyde vi en dag, så en til før vi endelig fikk startet. På avreisedagen 31. august, så ikke værmeldingen like bra ut som dagene før. Typisk!

Det hadde ligget en høytrykksrygg fra Portugal opp mot Irland, som ville gitt oss medvind så lenge vi seilte på østsiden av den. Vinden var ikke sterk så de to første dagene ble det mye motor.

Etter prognosene skulle den ryggen svekkes og vi ville få vind som bøyde av vestover, mot Azorene........

Borte, borte ....

Men det gikk ikke bedre enn at høytrykksryggen ble pulverisert etter ett døgn og vinden kom litt herfra og derfra. Dag to fikk vi ny værmelding fra Comnmanders Weather og den viste at vi kunne vente oss mer og mer sørlig vind og tiltagende. På det meste meldte de fare for over 20 m/s. Det er liten storm og ikke gøy, særlig ikke som motvind.

Det så heller ikke ute til at vi ville få gunstig vindretning mot Azorene, men det var et lite håp i at vinden kunne dreie såpas at vi i beste fall kunne klare å presse oss ut dit.

Forberedte oss på uvær

Biscaya er et beryktet sted. Mye vind, mye bølger, kraftig tidevann, i det hele tatt en dårlig kombinasjon

En dårlig kombo som har gitt et dårlig rykte

Alt dette gjør at man ikke liker å la seg blåse for langt inn i bukta når vinden uler i riggen. Det gjorde at første prioritet ble å holde god nok høyde. Å kunne sette kursen mot Azorene ble mindre viktig.

Vi satte opp kutteren, et mindre hardvindsseil og revet to rev. Dessverre var dette en feilvurdering fra Skipper'n og det ble ny runde på dekk for å hekte av førstnevnte seil og erstatte det med stormfokka. Den er knall orange, skuddsikker og veldig liten. Vi var klare til å sette rev 3 i storseilet, men hadde også tryseilet montert på masta, hvis været skulle bli verre enn ventet.

Heldigvis ble det ikke så mye vind som meldt, men vi hadde 20 m/s i kastene så en skikkelig kuling var det.

Bølger meg her og der... og der

Bølger er rare greier. De er ikke alltid så lette å ha med å gjøre. Faktisk er det bølgene som er din fiende på havet, sjelden vinden. Selvsagt er det vinden som lager bølger, men når alt kommer til alt er det bølgenes form, størrelse, om de bryter og retning som betyr noe.

Bølgekaos, det er kaos det!

Biscaya er som alle vet en bukt. Den er formet som en litt kantete halvmåne. Alle bølger som treffer land vil reflekteres tilbake og møter de bølgene som kommer inn. Da blir det interferens og noen bølger forsterkes, andre blir borte. Hvis det bølgene reflekteres mot ikke er 90˚ på retningen der bølgene kommer fra, får man reflekterende bølgetog som går mer eller mindre på tvers av de opprinnelige, og sjøen blir ekstra kaotisk.

Legger man på effekten av tidevannet, som Biscaya er kjent for, blir bølgene enda større og mindre forutsigbare. Det er slik at bølger og strøm som går mot hverandre kan forårsake noen av de styggeste bølgene man kan oppleve. Slik som vi opplevde på vei fra Arklow til Kilmore Quay i Irland.

Den siste tingen som gjør Biscaya til et "artig sted" i uvær er det faktum at sjøbunnen utenfor bukta er på stort dyp. Inne i Biscaya stiger havbunnen brått og man går fra over 1000 meter til store områder som er mindre enn 100 meter dype. Når bølgene treffer grunnere vann blir de presset opp og de vokser. Bare tenke på tsunamier som er som ekstremt store dønninger ute på havet men enormt store bølger når de når grunne områder.

Vi klarte heldigvis å holde oss oss i ytterkant av Biscaya, så vi kjente ikke så mye på hverken tidevann, grunnere vann eller reflekterende bølger. Det som plaget oss mest var at det var mye gamle dønninger som gikk i en annen retning enn de nye bølgene vinden bygde opp. Det ga oss en skikkelig heisatur og vi valgte derfor å seile med forsiktig seilføring og litt redusert fart, selv om ikke vinden ble like sterk som meldt.

Planer endres og endres igjen

Etter tre dager skjønte vi at vi ikke kom til å orke å seile mot Azorene, men valgte Baiona rett nord for grensen til Portugal.

Et halvt døgn senere justerte vi planen igjen og satte kursen for A Coruña, da det var mest behagelig. Vinden hadde sakte men sikkert dreid slik at vi klarte å komme oss til A Coruña uten å krysse, noe som ikke var å forakte. Skulle vi nå Baiona måtte vi har krysset oss rundt Cape Finisterre, noe ingen ombord følte sterkt for.

Men det var en flott tur

Litt slitsom ble denne overseilingen, med sjøsyke og mye bølger. Når det er sagt ble det også en bra seilas. Båten fungerte som den skulle, vi så mye flott dyreliv og ungene var med på de første nattevaktene.

Fra nå er det kun medvind og sol!