Om vi har sett hai?

Kanskje noen husker at Aksel fortalte på TV2 før avreise at en av de tingene han gledet seg mest til å se var hai? Nå lurer klassekamerater. På vår seilas fra Cork i Sør-Irland til La Coruna i Nordvestlig hjørnet i Spania så vi ikke hai, men mye annet spennende.

Delfiner forstyrrer skoletimen, hele tiden!

Allerede i det vi passerte festningen i Crosshaven ved Cork i sør-Irland fikk vi et kort besøk av delfiner som var nysgjerrige på seilbåten vår Tintomara. Så på den første nattevakta fikk vi besøk av en flokk delfiner som i 6 timers tid jaktet iherdig. Småfisk og små blekksprut holdt seg langs med båtsiden vår og i samlet stim forsøkte de seg på fiskesprett for å komme unna delfinene. Jeg skjønner nå hvorfor delfiner hopper samtidig for å ta byttet som forsøker å stikke av i lufta og synes å svømme relativt tett inntil hverandre, som om de gå manngard både over og under vann.

Stimene med delfinmat syntes å like spesielt godt det grønne lanternelyset på styrbordside, trolig fordi lyset fra den røde lanternen på babordside raskere filtreres bort i vannet. Det er et fasinerende syn, særlig på natta.

Fredagen var det rolig sjø og nydelig blå himmel, og vi hadde skole ombord i sittebrønnen - som er ute, bakerst i båten, under tak, men uten bakvegger. Aksel hadde mattetime mens Edele og Anders leste, svarte på spørsmål og diskuterte den første moderne krigen - første verdenskrig. Midt under skoletimen kom delfinene og forstyrret oss! Alle mann på dekk. Det var en morsom avveksling syntes de som hadde skole ombord. Gjennom hele natta holdt delfinene seg langs med båtsiden og kom også på sporadiske besøk på lørdagen.

Aksel syntes det var spesielt gøy å se de minste som svømte tett inntil og hoppet sammen med mammaen sin. Noen tok enorme hopp, særlig når de kom svømmende langveis fra fort mot båten.
BILDE

Når det er mørkt er det tydeligvis alvor og alle er på jakt. Det er tydelig at delfinene samarbeider. På dagtid synes delfinene å være mindre samkjørte og svømmer mer på kryss av tvers. Store og små øver seg på å hoppe, vri rundt, svømme sideveis så den hvite siden og buken synes gjennom vannet, også for oss i båten. Det var derfor enkelt å artsbestemme dem til å være White Sided North Atlantic Dophines.
LENKE

Søyler av hvalpust

Da vi satt og spiste ute i sittebrønnen på lørdagen var det plutselig en søyle med en blanding av luft- og vannsprut som sto opp i lufta, som en annen islandsk geysir. De er jo kjente for å komme overraskende på, være kraftige og kortvarige. Det er vanskelig å si hvor høy søylen fra hvalen var eller hvor langt unna den var, siden det er vanskelig å bedømme avstand på havet, men kanskje 10 meter høy.

Men en ting er sikkert, det var startsskuddet på at mange hvaler i flokk og følge gikk opp til vannoverflaten for å puste. Store hvaler kan holde pusten under vann i minst 20 minutter, men når de først går opp for å puste tar de ordentlige magadrag flere ganger, med få minutters mellomrom. I løpet av den timen vi så dem klarte vi ikke å holde oversikten over hvor mange søyler vi så i horisonten og nærmere, det vil si på et stort område på 3-5 nautiske mil. Men vi så så mange med ujevne mellomrom at det trolig var en flokk på kanskje ti dyr.

Jeg var så heldig å se en hval som pustet ut, ca 20 meter fra båten vår. Hodet til hvalen med pustehull var synlig over vannoverflaten i så få sekunder at det er umulig å vite hva slags hval det var. Det kan ha vært finnhval som vi så sist vi seilte over Biscayabukta i 2001, eller kanskje gråhval eller seihval. Uansett, det var en mektig opplevelse at så store ville dyr er rundt oss og nærmest ikke gjør noen notis av oss. Vi er bare på besøk.

Portugisiske krigsskip

Vi har nå også sett de første portugisiske krigsskipene. Det kan se ut som noe søppel eller fiskebøyer som seiler forbi, det siste ganske underlig så langt fra land og på så store dyp. Men nei, da. Det er en type manet som seiler. Og det er ikke tull!

Seilet på et portugisisk krigsskip er opptil 25 cm i høyden og dobbelt så bredt. Seilet ser ut som en oppblåst blårosa plastikkpose avstivet med vertikale spiler. Det kan visstnok blåse over ende i en bølge, men takket være vekten av de lange fangtrådene retter den seg fort opp igjen. Med de lange trådene bedøver maneten byttet med gift, noe som kan være svært ubehagelig, om ikke direkte dødelig for oss mennesker.

Takket være seilet kan maneten bevege seg over lange strekninger uten å forbruke en kalori. Jeg synes det egentlig er fasinerende, at så uintelligent liv kan finne på noe så lurt!

Sel, månefisk og kanskje også hai?

Så tilbake på spørsmålet til Aksel om han har sett hai svarer han at nei, ikke ennå. Men vi har jo allerede sett sel og månefisk før seilasen til Spania.
Men, han er sikker på at han kommer til å se hai. I alle fall når vi nærmer oss Australia!