Vel inn i havna har man to marinaer å velge mellom, Marina Coruña og Real Club Náutico da Coruña. Den førstnevnte ligger lengst ut men vi har ikke prøvd den.
Real Club Náutico da Coruña ligger midt i sentrum, ved strandpromenaden, og det er her vi har ligget den siste uka. Beliggenheten er bra og fasilitetene på land er nye. Det ser ut til at de fleste langturseilere kommer til sistnevnte.
Riv og røsk, her brukes det mye gummi
Om det er noe som trekker ned er det at det er mye bevegelse i vannet. Selv på rolige dager jager båtene hit og dit. Det er rett og slett påkrevd å ha med rykkedempere, ellers blir det ikke behagelig ombord. Etter 4 dager hadde vi slitt av en av våre i gummi, så ble en tur til båtbutikken for å kjøpe ny. Den ble slitt av allerede første natt. Siste natta vi lå i havna hadde vi doble dempere på den fortøyningen som tydeligvis fikk mest belastning.
Om det er noe annet trekker ned er det myggen. Ikke det at det er masse mygg, og den som er er vel neppe bare her i havna, men det er tydelig at vi reagerer mer på stikkene til denne lokale typen enn dem vi har hjemme. Det tok et par dager før vi forsto at det var mygg som forårsaket merkene som dukket opp først hos den ene ungen så den andre.
Same but not same
Gass er jo alltid et problem på langtur. Jeg trodde det å bytte, eller i det minste å få fylt norske flasker skulle være mulig i Spania, da vi har samme kobling. Men den gang ei. Ikke nok med at de ikke ville fylle, men når vi kjøpte to nye flasker måtte vi identifisere oss, signere masse papirer m.m. Sikkert redd for at noen skal lage noe farlig av gass.
Sigurd fra en nabobåt og jeg tok en felles taxi, med en meget service-minded sjåfør. Han kjørte oss først til et sted og så til et annet, og var litt tolk. Det endte med at vi måtte kjøpe nye spanske flasker. Nå har vi 6 gassflasker ombord, og det holder en stund. Håper vi får fylt dem andre steder.